Gjerne skreddersydde løsninger. Dette er perfekt til team-building, firma kick-off, kunde turer, utdrikningslag eller bare hvis du er glad i sjø, store bølger, fart og spenning i en av våre råe Rupert RIB'er med 300Hk hvor du føler deg trygg uansett vær.
Flere av våre fyr til fyr turer inkluderer overnatting på utvalgte fyr utenfor norskekysten. Det er også mulighet for å leie møterom (ofte i form av naust) på fyrene.
Fyrtilfyr - Færderfyr til Ryvingenfyr
Turen starter på Vallø i Tønsberg:
- Påkledning av overlevelsesdrakter eller redningsvester
- Vi kjører forbi vestre, mellomste og østre bolærne på vei ut til Fuglehuk fyr
- Vi setter kursen inn mot kongehytta og følger langs Tjøme
- fortsetter til Hvasser
- og svinger derfra ut til Store Færder og Færder fyr. Vi går i land på Færder Fyr ca 30 minutter. Det kan avtales visning av fyret.
- Vi tar så et rett havstrekket til Svenner fyr, hvor vi stopper i 1/2 time. Her er det mulighet for omvisning i fyret.
- Så fortsetter vi til Torungen og spiser medbrakt lunsj/middag. Mulighet for omvisning i fyret. Her stopper vi i 4 timer.
- Så fortsetter vi til Ryvingen hvor vi tar kveldsmat, overnatting, forkost,
- før vi fortsetter samme vei tilbake igjen, men litt variasjoner.
Hvor lang tid turen tar kommer an på været og hvor mye fart og spenning passasjerne er klare for. Med forbehold om alternativ tur hvis været er for dårlig. Husk at flere fyr ligger ekstremt værhardt til - men det er også noe av moroa.
Mat er ikke med i prisen.
Guiding i fyr må avtales spesielt.
Om Svenner fyr
Svenner fyr ligger på øya Korpekollen i øygruppa Svenner i Larvik kommune. Fyret ble tent første gang 22. oktober 1874. Det opprinnelige tårnet var bygget i stein av fanger fra som satt på Akershus festning. I 1900 ble det eksisterende tårnet i støpejern bygget. Tårnets høyde er på 18,7 m, toppen på tårnet ligger 40 meter over havet. Fyret ble avbemannet i 2002.
Om færder fyr
Færder fyr eller Ferder fyr er et fyr som ligger på en den midterste av de tre øyene som utgjør Tristein (også kalt Lille Færder). Øyene tilhører Tjøme kommune i Vestfold. Fyret ble støpt i jern ved Bærums verk. Det ble ferdigstilt i 1857 og rager 47 meter over havflaten. Selve tårnet måler 43 meter og er landets nest høyeste støpejernstårn. Lysstyrken er 3 570 000 candela og lysvidden 19 nautiske mil.
Det første Færder fyr ble bygd i 1696 på øya Store Færder like nord for dagens fyr. Dette var et privat fyr formet som en åpen, smidd fyrgryte. Gryta stod rett på bakken og fyrpasseren etterfylte med kull og ved hele natta. På et år ble det brent omkring 540 tønner med kull. I 1799 overtok det offentlige ansvaret for fyrdriften, og et tårn med stor lykt stod ferdig i 1802. Kullfyret ble erstattet av et linseapparat og fyrlamper drevet på petroleum i 1852. Få år etterpå ble også et nytt tårn bygd på øyene litt lenger sør, der det stod ferdig i 1857. I dag drives fyret av elektrisitet.
Færder er med sin beliggenhet et av hovedmerkene til skipsfarten i Oslofjorden. Området rundt Færder fyr kan være meget værhardt, og karakteriseres av Den norske los som et farlig sted å være når høststormene setter inn.
Hele fyrstasjonen fikk status som Fredet etter lov om kulturminner i 1997. Man kan også fortsatt se ruinene etter bebyggelsen på Store Færder.
Torungen fyr
Lille Torungen fyrstasjon ligger på en liten øy utenfor Arendal. Fyrtårnet i tegl er 28,9m høyt. Stasjonen omfatter tegltårnet, oljebod, tufter etter bolig, uthus, naust og landing, samt spor etter flere hager. Stasjonen ble opprettet samtidig med Store Torungen og Sandvikodden fyrstasjoner og har funksjonell og visuell forbindelse med disse. Lille og Store Torungen ble bygget som tvillingfyr. Fyrstasjonen ligger i sammenheng med verneverdige bygningsmiljøer ved innseilingen til Arendal. Fyrstasjonen ble nedlagt i 1914 og erstattet av en liten fyrlykt. Fyrteknologien hadde på dette tidspunkt gjort det unødvendig med to fyr. Lille Torungen er som en del av raet, foreslått fredet som landskapsvernområde etter lov om naturvern.
Lille Torungen har stor fyrhistorisk verdi med landets høyeste fyrtårn i tegl, et relativt sjeldent tårnmateriale i Norge. Anlegget har sammen med Store Torungen fyrstasjon stor miljøbetydning i sammenheng med bygningsmiljøene ved innseilingen til Arendal, og stor identitetsverdi for Byen med de tvende Fyre. Fyrstasjonen har stor fyrhistorisk interesse sett i sammenheng med Store Torungen fyrstasjon, selv om tårnet idag står uten fyrapparat.
Tønsberg tønne:
Gammelt sjømerke nevnt i Sverresagaen. Tønnenavnet kommer trolig fra at det tidligere var en tønne plassert øverst på en påle. Dagens steintønne ble oppført rundt århundreskiftet. Mange skip har forlist utenfor
Ryvingen fyr
Ryvingen fyr er Norges sydligste fyr, beliggende i Mandal kommune på øya Låven (dette er omdiskutert, Ryvingen er et meget populært navn på øyer, noen mener Låven er navnet på berget på øyen). Første fyr ble reist i 1867, deretter et nytt fyr i 1897. Dette siste står i dag, og er 23,5 meter høyt. Fyret har vært automatisert siden 2002.
Innhold
[skjul]
1 Historie
1.1 Begynnelsen
1.2 Oppgraderinger
1.3 Verdenskrigene
1.4 Automatisering
2 Eksterne lenker
[rediger]Historie
[rediger]Begynnelsen
En voksende handelstrafikk med gode vilkår på midten av attenhundretallet skapte fundament for økt satsing på trygghet til havs. I 1865 ble det foreslått bygging av fyr sør for Mandal, og to år senere så man det første fyret stå klart. Det første lyset - hvitt med rødt blink hvert hele minutt - ble tent 20. oktober, ved hjelp av en oljebrenner med veke og skorstein i glass. Konstruksjonen var enkel, en hytte i tre bar fyrlykten på taket.
I de tidlige dager var fyret bemannet av fyrvokteren og deler av hans familie, om han hadde noen. En fyrbøter var også nødvendig for driften, og ble etter sannsynlighet leid inn av fyrvokteren selv med de midler han fikk for å drive fyret. Natten til den 23. mars 1887 forliste 27 hvalfangere fra hvalfangstskipet Vardöhus utenfor fyret.
[rediger]Oppgraderinger
Voksende skipstrafikk kom til å stille krav om bedre fyrlykt, og innen 1897 ble det bestemt at et fyr i støpejern skulle bygges der det gamle trefyret stod. De teknologiske framskrittene som var gjort hadde på kort tid blitt mange, og Ryvingen ble høyt prioritert. Oppslutning om fyret førte til at det ble det første med elektrisk lys, og blant de første med såkalt lynblinkapparat.
En dampmaskin ble installert i fyret som produserte elektrisitet til lyset, med stor forbrenning av kull. Da det først ble tent 25. august 1897, var det det nest sterkeste fyrlyset i verden, med blink på 34 millioner normallys (303 000 hefnerlys, ca 272 000 candela). Lyset som står i dag er betraktelig svakere. Reaksjonene på det sterke lyset lot ikke vente på seg, og fiskere fra skagerakskysten er sagt å ha klaget til Stortinget om forholdene, som de mente ville skremme bort fugl og fisk. I avisen Lindesnes fra de dager er det skrevet:
De blaalige, skarpe lysglimt viser sig omtrent som lyn, og lyser ind på husvæggene i Mandal og flimrer langt ind over fjeldene.Taageluren, som for en tid siden blev prøvet, skræmte folk adskilligt, nogle troede det var oksebrøl, os forekom lyden at ligne løvens brøl.
Mange mennesker måtte søke husvære ute på øyen når arbeidsmengden tiltok, og flere ble ansatt. Hele familier levde ofte på øyen, gjerne med guvernanter til å passe barn som skulle få undervisning, enten i Mandal by eller som fant sted på fyret. På det meste skal det ha bodd 34-36 mennesker på Ryvingen, med sosiale hierarkier hvor fyrmesteren, som gjerne var fintfolk, stod øverst. Til dels fruktbare jordlapper og husdyr var også å finne ute på øyen, med fordeling som bar preg av sosial status gjennom ansiennitet o.l.
[rediger]Verdenskrigene
Den første verdenskrig forårsaket en mangel på kull, som igjen førte til innskjerpinger hos en rekke fyr. På kalde vinternetter kunne forbruket av kull for oppvarming av dampkjelene komme opp i 900 kg, forståelig nok ble denne praksisen umulig da prisene steg. Fra 1917 fram til 1921 ble det ikke brukt elektrisitet ved fyret, man brukte istedet oljelamper. Etter dette tok man i bruk gass, hvilket forble praksis en del tiår fram i tiden. Ikke relatert til dette er hendelsen hvor et russisk skip gikk på land like i nærheten på vinterstid; mannskapet kom seg til fyrtårnet og reddet seg.
Under den andre verdenskrig kom denne delen av Norge raskt under okkupasjon, og fyrtårnet ble tatt i bruk av den tyske okkupasjonsmakten. Fyret var som regel aldri slått på uten at melding hadde blitt gitt fra havnesjefen i Kristiansand, da som oftest i de tilfeller tyske konvoier skulle forbi. Fyret var bemannet av 20 tyske soldater i løpet av krigen.
Det skulle komme til skuddveksling ved Ryvingen fyr den 14. februar 1943, som skulle vare fra 23:00 til nærmere 00:20. Noen kilder hevder dette var et forsøk på et alliert raid mot en radar som hadde blitt satt opp på øyen (som ikke ble tatt ned før mange tiår senere). En annen teori hevder det var to lokale fiskebåter brukt til transport som, uten å ha meldt ifra til den tyske kommandoen, hadde nærmet seg fyret to ganger, delvis på grunn av en misforståelse. Det kom ikke til personskade under denne hendelsen.
[rediger]Automatisering
Ved omlegging til ren elektrisk drift i 1957 mistet fyret noe av sin lyskraft, men var fortsatt regnet som meget kraftig nok. Bemanning fantes fortsatt etter krigen, men etter omleggingen ble stasjonen til et tørnfyr - det vil si at fyrvokteren ikke bemanner fyret hele tiden, men har uker på og uker av fyret. Telegrafstasjonene ble byttet ut på syttitallet i favør av VHF radiolinje, og i 1988 ble en strømkabel lagt til øyen som tillot bruk av hovedaggregatet som kun reserve. I 2002 mistet Ryvingen fyr bemanningen sin, og det er nå automatisert.
Pris ink MVA: 0,00,-
Kontakt oss for tilbud på fyr til fyr turer / havrafting / saltvannsrafting og events
| Navn | |
| E-Post | |
| Mobil | |
| Subject | |
| Beskrivelse |
E-handelsløsning levert av eMPATIX